Beitragsseiten

5.3. Flytting av medlemsskapet mellom parochial organiserte kyrkjelyd

I kyrkjelova står det i paragraf 4: ”I særlege tilfelle kan biskopen etter samtykke frå vedkommende menighetsråd samtykke i at en person for et begrenset tidsrom gis stemmerett i eit annet sokn enn vedkommende er bosatt i.”

Liknande  og til og med litt enklare reglar var det også i Sachsen da eg starta i synoden der. Etter kvart fann vi ut at hovudfokuset i dag måtte være  kyrkjelyden og ikkje soknet. Eit viktig element var at ein på grunn av fråflytting måtte slå saman fleire sokn for kunne oppretthalde parochialprinsippet. I tillegg skjønte vi at folket flytter oftare i dag enn dei gjorde før og at kyrkjelyden var ein del av deira personlege nettverk. Når dei i ein by flytta berre to gater og kom inn i eit anna sokn, skulle dei i grunn avbryte kontakten med sin  gamle kyrkjelyd, folket og staben der og gå inn i den nye. Ofte ligg for eksempel eldreinstitusjonar i eit anna sokn. Folk opplevde at kyrkja reiv dei ut av ein del av deira personlege nettverk. Dei ville ikkje engasjere seg i kyrkjebyråkratiet og slutta  med å engasjere seg i kyrkja. Det viktigaste var at vi skifta fokuset bort frå soknet og det parochialprinsippet og til kyrkjelydane og folket. Resultatet vart ei enkel og grei løysing

Når ein oppdagar at ein på grunn av geografien høyrer heime i ein anna kyrkjelyd  enn der ein kjenner seg heimehøyrande, skrev ein et brev eller lite notat til den kyrkjelyden der ein kjenner seg heime og spør om å få kunne være medlem der. Denne kyrkjelyden sender så ein kopi til den kyrkjelyden der ein høyrer heime etter parochialsystemet. Om ikkje ein av dei to kyrkjelydane har noko å innvende mot overgangen innan ein viss frist, er ein fullgodt medlem av den kyrkjelyden der ein kjenner seg heime. Berre når dei to kyrkjelydane er usamd kjem biskopen og administrasjonen inn i bilete.

Parochialprinsippet blir handheva fleksibelt: Ein flytter heile medlemsskapet og ikkje berre stemmeretten. Overgangen er varig og ikkje berre for ”eit avgrensa tidsrom”. Og kyrkjelydane blir utfordra til å ta vare på medlemmane sine.