Ei dronning, som hadde blitt enke for lenge sidan, sendte sin einaste dottera si langt unna til å gifte seg med en prins. Mora var veldig, veldig gald i jenta si. Mora sendte ei tenestetaus med jenta si, og i tillegg ein trufast hest som kunne prate og som vart kalla Fallada og eit fint lommetørkle med  tre dråper av henna eiget blod. hushjelpa På vegen til prinsen mister dottera tørklet med blodet på, då ho bøyer seg over ein bekk for å skaffe seg drikke, sidan tenestetausa nekta å hjelpe henne. Så tvinger tenestetausa prinsessa til å bytte både hest og klede med ho.

Ho må sverje ved livet til mora si at aldri kjem til å nemne det for nokon. Slik kjem de til slottet, den ekte prinsessa som tenestetaus og tenestausa som falsk prinsesse. Den ekte prinsessa blir nå gåsejente ved slottet og passer på gjæsene i lag med ein liten gut, Konrad. Den falske prinsessa klarer å få drepa hesten Fallada. Men gåsejenta ber om at hovudet han blir hengt opp over den porten som bruker å passere  gjæsene kvar dag. Snart klager Konrad klager snart kongen fordi gåsejenta snakkar med hovudet til hesten Fallada kvar morgon, og at ho klarer å få vinden til blåse bort hatten hans mens ho fletter håret sitt. Kongen observer dette neste dag. Han høyer at gåsejenta seier til hesten ”Å Fallada du trufaste som heng der”. Mens hestehovudet svarer: ”Å prinsessa, du som går der.” Kongen oppfordrar gåsejenta til å forklarer oppførselen sin. Men ho nektar, sidan ho sverja det. Men ho må snakke og klager til den  gamle jernomnen. Kongen som hadde gjømd seg bak omnen får høyre sanninga og at sonen han er i ferd med å gifte seg med feil dame. Den falske prinsessa avseier uvitande si eiga dom. Gåsejenta og prinsen gifter seg . Og slik som det går i eventyr blir også hesten Fallada levande att.

 

 

Den tyske forfattaren Hans Fallada tok namnet sitt etter den trufaste hesten Fallada og Hans frå Hans i lykken, men det er eit anna eventyr ...